Bjørnen, guovža , hadde en særstilling i samisk førkristen kultur. Det finnes flere beskrivelser av ritualene rundt bjørnejakten, men alle forteller at etter at bjørnen var spist, skulle bjørnebeina samles og gravlegges.

Slike bjørnegraver er funnet i samiske områder både i Norge og Sverige. De ligger gjerne i ur og fjell, på samme måte som for urgraver. I likhet med mennesker kunne bjørnen få med seg gravgaver.

Bjørnegravene er ulike og utformingen stemmer ikke alltid overens med det som beskrives i skriftlige kilder. Forskjellene kan skyldes variasjon fra sted til sted og over tid. Den eldste bjørnegraven som er datert, stammer fra tidsrommet 220-325 e. Kr. Den yngste er datert til 1640 e. Kr.

Kilder:
Myrstad, Ragnhild, 1996: Bjørnegraver i Nord-Norge. Upubl. hovedoppgave, UiT.
Schanche, Audhild, 2000: Graver i ur og berg.