Landskapsforståelse

I samiske tro og mytologi oppfattes naturen som besjelet av guder og makter. Slik tro kalles animisme: Stein, fjell, elver, innsjøer og andre landskapstrekk har liv.

Enkelte steder hersker navngitte guddommer, andre steder holder de underjordiske eller de døde til. Det finnes innganger til andre verdener i sáivu-vann med dobbel bunn eller i hellige fjell.

De stedene i landskapet der guder og makter har tilhold, har spesiell betydning. Ofte ligger offerplasser på eller i nærheten av slike steder, og det kan være regler for hvordan man skal oppføre seg der. Kanskje kan man ikke gå dit i det hele tatt. Denne måten å forstå lanskapet på tar ikke bare utgangspunkt i det man ser, men også i landskapets iboende krefter og kunnskap om hellige steder, tabuer og normer for adferd overført fra generasjon til generasjon.