Joik

Joik er en samisk vokal musikktradisjon. I førkristen tid ble joik brukt av noaiden for å oppnå transe, men joik har hatt og har mange funksjoner i samisk kultur som ikke knyttes til slike ritualer.

Joik roer reinflokken og jager vekk ville dyr. Den brukes til å fortelle historier (fortellende joiker) eller til å mane fram minnet om et sted, et dyr eller en person (personifiserte joiker).

Det heter ikke å joike om noe eller noen, men å joike dem. Det er den som joikes som blir ”eier” av joiken. Egenskapene til den personen som joikes kommer til uttrykk gjennom joikemelodi, rytme og ord.

I sjøsamiske og skoltesamiske områder er de gamle joikene ofte fortellende. De har et mer syngende preg og bruker flere ord.

Gamle joiker kan fortelle om førkristen tro og mytologi. Sagnet om Beaivebártni, Solsønnen, kjenner vi fra en sørsamisk joik som ble nedskrevet på slutten av 1800-tallet.

I forbindelse med kristningen ble joik fordømt som synd, men joiken var sterkt rotfestet i kulturen og tradisjonen ble vedlikeholdt. I dag brukes joik også som inspirasjonskilde og element i moderne samisk musikk.

Tradisjonelle og nye joiker fra indre Finnmark: Ande Somby´s yoik-room

Tradisjonell sjøsamisk joik fra Varanger: Øystein Nilsen joiker jentene på Ceavccageađge/ Mortensnes som ser handelsskip seile inn fjorden

Tradisjonell skoltesamisk joik fra Kola

Eksempler på joik i moderne musikk: Adjagas (indie), Mari Boine (world music)

Eliel Lagercrantz-prosjektet

Kilder:
Pollan, Brita, 1993: Samiske sjamaner.