Sagn og eventyr

Samiske sagn og eventyr er viktige innfallsvinkler til samisk tro og mytologi. Det er samlet inn en rekke sagn og eventyr fra ulike samiske områder.

De samiske fortellingene handler om noaider (noaidit), tsjuder (čuđit), dyr, naturformasjoner, offersteder, dauinger (jámiš), stallo (stállu), tsjakalagger (čakalagat), halder (háldit) og godvetter (gofihtarat), utbor (eáhparaš) og en rekke andre temaer.

Samiske eventyr har en spesiell utforming som kan forklares med at det fantes sjamanistiske forestillinger i de samiske samfunnene helt inn på 1900-tallet.

En del sagn gir direkte kunnskap om samenes mytologi i førkristen tid, for eksempel om menneskenes opphav.

Den viktigste kilden til samiske sagn og eventyr er Just Qvigstads fire bind om ”Lappiske Eventyr og Sagn”. I denne nettutstillingen presenterer vi også flere eventyr og sagn som ble samlet av den finske forskeren Eliel Lagercrantz i Varanger tidlig på 1900-tallet.

Kilder:
Originalmateriale etter Eliel Lagercrantz.

Friis, J.A., 1871: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn.
Qvigstad, Just, 1927-1929: Lappiske Eventyr og Sagn I-IV.
Strømsted, Finn, 1969: Nakkul og Lainit.
Pollan, Brita, 1997: Samiske Beretninger.
Birkeland, Kirsti, 2002: Staloer tror at månen er et bål (sørsamiske eventyr).
Olsen, Astrid og Vigdis Våvang, 2003: Samiske eventyr og sagn fra Russland.
Mer om samisk episk og lyrisk diktning